Olaf IV _____

Andre Begivenheder og Egenskaber:

• Ane-nr.: BD note

Notater:

Magnus Barfod was the King of Norway between 1093-1103. First married
circa 1101 to Margrethe/Fredkulla, who died before 1130, she was buried
in Roskilde. Of the House of Westfold.

Olaf blev gift med Thora Jonsdatter cirka 1070 i Out-of-wedlock. Thora blev født før 1055; døde efter 1070. [Gruppeskema] [Familietavle]

Notater:

Heimskringla makes it clear which wife was the mother of which child; but
this disagrees with Stammtafeln.

Harald blev gift med Elissif _____, of Kiev i 1045. Elissif (datter af Iaroslav I the Wise _____, of Novgorod og Ingigerda Olofsdotter) blev født cirka 1032 i Kiev, Kievan Russia (Ukraine); døde efter 1066. [Gruppeskema] [Familietavle]

Notater:

Heimskringla says daughter of Jarisleif, King of Holmgarth, and Ingigerd,
daughter of King Olaf of Sweden, scorns Harald Sigurdson's love,
iii.75.33 - 76.1 - Given in marriage to him on his return from Greece,
76.22=29 77.20=22 - Her children, 96.23=25 - Accompanies Harald on his
expeditions to England, 165.21 - Is left in the Orkneys, 166.4 - returns
from the west to Norway with her son Olaf and Ingigerd, her daughter,
186.6=8.

Sigurd blev gift med Aasta Gudbrandsdatter før 1015. Aasta (datter af Gudbrand Kula _____ og Ulfhild _____) blev født cirka 970 i Norge; døde cirka 1020 i Norge. [Gruppeskema] [Familietavle]

Andre Begivenheder og Egenskaber:

• Ane-nr.: n-note*

Notater:

Gudbrandsdatter, Åsta
Født ca. 970. Død ca. 1020.
Åsta ble døpt ca. 998. Hun fikk besøk av Olav den Hellige i 1015 og etterSigurds død i 1018.

Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvassons saga:
"44. Året før dette (Harald Grenskes død i Svitjod) var detjomsviking-slaget i Hjørungavåg sto. Rane hadde blitt igjen ved skipenemens Harald gikk opp i landet, han hadde styringen over den del av hærensom var igjen der. Da de nå fikk høre at Harald var tatt av dage, skyndtede seg av sted så fort de kunne, tilbake til Norge og fortalte det somhadde hendt. Rane kom til Åsta og sa henne hvordan alt hadde gått for segpå ferden, og hva ærend Harald hadde hatt hos dronning Sigrid. Åstareiste til far sin på Opplandene med en gang hun hadde fått høre det Ranehadde å fortelle, og faren tok godt imot henne; men begge to var sværtharme over det giftermålet som hadde vært påtenkt i Svitjod, og over atHarald hadde ment å gå fra henne. Åsta Gudbrandsdatter fikk en gutt densommeren; gutten ble kalt Olav da de øste vann over ham. Det var Rane somøste vann over ham. Gutten vokste opp der hos Gudbrand og Åsta sin mor."

"60. ... Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der.Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død,med en mann som het Sigurd Syr (sugge); han var konge på Ringerike.Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn tilHarald Hårfagre. Olav, sønn til Åsta og Harald Grenske, var der hoshenne, han vokste opp i ungdommen hos stefaren Sigurd Syr. Og da kongOlav Trygvesson kom til Ringerike for å by kristendom, lot de seg døpe,Sigurd Syr og hans kone Åsta, og Olav, sønn hennes. Da sto OlavTrygvesson fadder for Olav Haraldsson, som var tre år den gang. Kong Olavdro vest i Viken igjen og ble der om vinteren. Det var tredje året hanvar konge i Norge."

Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
32. ... Om høsten dro kong Olav Digre opp i landet til mågen, kongSigurd, han kom der en dag tidlig på dagen. Da kong Olav kom nær gården,løp tjenesteguttene opp til gården og inn i stua. Åsta, mor til kongOlav, satt der inne sammen med noen andre kvinner. Guttene fortalte henneat kong Olav kom, og at nå kunne de snart vente ham der. Åsta sto oppstraks, hun ropte på både karer og kvinnfolk, og sa de skulle stelle istand alt på best mulige måte. Hun lot fire kvinner ta fram stuebunadenog skyndte seg og kle med tepper og legge åklær på benkene; to karer barhalm på gulvet, to satte fram skjenkebordet og den store ølbollen, to tokfram bordet, to satte inn maten, to sendte hun ut av gården, to bar innølet, og alle de andre, kvinner som karer, gikk ut på tunet.

De to hun sendte ut, gikk til kong Sigurd der han var, og hadde med tilham kongeklærne hans og hesten med forgyld sal og bissel som var innlagtmed emalje og helt forgylt. Fire mann sendte hun til fire kanter i bygdaog ba til seg alle stormenn, de skulle komme i gjestebud til henne forhun holdt velkomstøl for sønnen sin. Alle andre som var til stede, lothun kle seg i de beste klærne sine, og hun lånte klær til dem som ikkehadde selv."

"33. Kong Sigurd Syr sto ute på åkeren da sendemennene kom til ham ogfortalte hva som var på ferde, og om alt det Åsta holdt på med hjemme pågården. Han hadde mange folk der, noen skar kornet, noen bandt og noenkjørte det hjem; noen la det i stakker eller laer. Kongen gikk til og frasammen med to mann, han var snart på åkeren og snart der de lesset avkornet. Det er fortalt at han var kledd slik: han hadde blå kjortel ogblå hoser og sko som var snørt oppover leggen, grå kappe og grå brei hattog hodelin (url) omkring ansiktet, han hadde en stav i hånden, medforgylt sølvholk og en sølvring i oventil. De sier ellers om Sigurd Syrsmåte å være på, at han var svær til å arbeide og tok seg mye av stelletmed gård og gods; han styrte gårdsdriften selv. Han var ikke noenpraktsyk mann, og var nokså fåtalende; han var den klokeste mann av allesom var i Norge dengang, og den rikeste på løsøre, han var fredsommeligog føyelig. Åsta, hans kone, var raus og storlynt. De hadde disse barna:Guttorm, han var eldst, så Gunnhild, Halvdan, Ingerid og Harald."

Far: Gudbrand Kule

a) Harald Grenske, Småkonge. Født mellom 952 og 957. Død mellom 993 og995. 1) Olav den Hellige Haraldsson, av Norge, Konge. Født ca. 995. Død29.07.1030 på Stiklestad.

b) Gift etter 995: Sigurd Syr, Småkonge. Født ca. 960. Død 1018. 1)Ingerid, Sigurdsdatter; 2) Harald III Sigurdsson Hardråde, Konge. Født1015. Død 25.09.1066 ved Stanford bro.

Andre Begivenheder og Egenskaber:

• Ane-nr.: n-note*

Notater:

Yaroslav/Jaroslav the Wise was absolute monarch in the Grand Duchy ofKiev. He made the city of Kiev a metropolis, subject only to thePatriarchy in Constantinople, organized the church, and codified thelaw. The duke was supreme judge and commander in chief, but had toconsider the wishes of the Bojars (noblemen) and merchants.

He went to war with the Poles, dealing the Patzinaks a decisive defeat.The kingdom had its greatest period of expansion from 1034-1054. At thedeath of Yaroslav, the kingdom was divided among his sons. Constantwarring between princes gradually reduced the kingdom to a looseconfederation of principalities.

Burke calls him Great Duke of Russia. Snorri Sturlasson call him Princeof Holmgarth and shows his children as Holti-Nimble, Vissivald, Ellisif.

Novgorod, Jaroslav I den Vise av
Storfyrste. Født ca. 988. Død 20.02.1054 i Vyshorod.
Jaroslav var storfyrste av Novgorod og Kiev fra 1019 og enehersker overhele Russland fra 1036.
Sønnene til Jaroslav og hans hustru Ingegjerd ble stamfedre til ulikegrener av den russiske storfyrsteslekten. En av disse ble det førstetsarhuset, dette døde ut i 1598. Deres døtre ble gift med kongene HaraldHardråde av Norge, Andreas I av Ungarn og Henrik I av Frankrike. Densistnevnte ble stamfar for alle senere franske konger.

Iaroslav blev gift med Ingigerda Olofsdotter i 1019. Ingigerda (datter af Olof Eriksson Skötkonung og Astrid _____, of the Obotrites) blev født cirka 1002 i Sverige; døde den 10 feb. 1050 i Vyšhorod, Kievan Russia (Russia). [Gruppeskema] [Familietavle]

Andre Begivenheder og Egenskaber:

• Ane-nr.: n-note*

Notater:

Olavsdatter, Ingegjerd
Død 10.02.1050 i Vyšhorod ved Kiev.

Ingegjerd var datter til Olof Skötkonung av Sverige og obotritiskanEstrid. Han omtales i Snorre som "Olav Svenske" eller "Olav Sveakonge" ogIngegjerd som "Ingegjerd kongsdatter".

Hun eide en stor gård på Ulleråker i Simtuna og synes allerede i 1017 åha vært myndig og å ha levet for seg selv. Kanskje var hun enke ellerhadde fått flere besittelser etter sin mor, som da må ha vært død. Hunskulle ha giftet seg med Olav den Hellige, men dette var hennes far imot,og giftermålet kom ikke istand.

Oppgiftene om Ingegjerds byrd og ekteskap forekommer tidligst i "GestaHammaburgensis ecclesiæ pontificum" forfattet av Adams av Bremen på1070-tallet. Yngre og med tildels motstridige detaljer gis i de utførligeislandske berettelser om hennes tidligere forlovelse med den norskekongen Olav den hellige, som fikk nøye seg med hennes illegitimehalvsøster Astrid. Den islandske dateringen av Ingegjerds giftemål til1019 styrkes av den russiske Nestorskrønikaens oppgave om at Jaroslavseldste sønn ble født i 1020. En islandsk saga beskriver hvordan hun understrider i Russland ble tatt til fange av den norske kongeslektningenEymund Ringsson, som var i tjeneste hos en fiendtlig bror til Jaroslav,og om hvordan hennes fangenskap ble utnyttet til å påtvinge Jaroslavfredsvilkår. Det finnes også islandske oppgaver om at Olav den hellige oghans sønn, Magnus den gode, i 1029 for en tid tok sin tilflukt tilIngegjerd og Jaroslav, da de hadde blitt landflyktige.

Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
"93. Våren etter kom det sendemenn til Svitjod fra kong Jarisleiv øst iHolmgard; de kom og ville ha oppfylt avtalen fra sommeren før, da kongOlav hadde lovt å gifte sin datter Ingegjerd med kong Jarisleiv. KongOlav talte med Ingegjerd om saken, og sa han ville at hun skulle gifteseg med kong Jarisleiv. Hun svarte: "Om jeg skal gifte meg med kongJarisleiv," sa hun, "da vil jeg ha Aldeigjeborg og det jarlsrike somhører til borgen i brudegave." Sendemennene fra Gardarike gikk med på detpå sin konges vegne. ..."

Nestsorskrønikaen nevner ikke Ingegjerds navn, men oppgir at Jeroslavshustru døde i 1050. Ifølge en senere utført inskripsjon i Sofiakatedraleni Novgorod kalles Ingegjerd "Anna" i Russland. Denne Anna ble formål forhelgendyrkelse, og hennes minne ble feiret 10. februar, 5. september og-sammen med sønnen Vladimir - 4. oktober (Martinov).